Referat fra tidligere løp

Noe av det vi har funnet ut gjennom vår forskning er f eks at løpets regler og gjennomføring endret seg litt etterhvert, og her er 

Noen høydepunkter fra utviklingen:

1) Løpet 1919 skulle egentlig startet en uke tidligere enn det gjorde, og da med Kristiania Stadion (idag: Frogner Stadion) som sted for start og mål. Utsettelsen skyldtes et hastighetsløp på Fanø i Danmark hvor flere skulle være med- enten som deltakere eller tilskuere. Se bl a bilde av Teilmann Ibsen på Fanø, visstnok fra 1920. Start og mål ble også flyttet, da stadion nå var opptatt. Dette ble løst ved at Festningskommandanten på Akershus velvilligst stilte Festningsplassen til disposisjon. Senere ble det Bislett Stadion før det igjen ble arrangert fra Frogner Stadion. 
2) Tidtaking underveis ble i 1919 basert på Jernbanens klokker som ble forutsatt å skulle være de mest riktige man hadde,og etappene ble derfor lagt på eller like ved jernbanestasjonene, slik at man kunne lese av klokkene (Jernbanens Uhre) og føre de avleste tidene inn på deltakernes kontrollkort. Dette ble vel litt tilfeldig, og Senere brukte man Rigstelefonens tjenester for å holde seg oppdatert mot ett bestemt kronometer som befant seg i Kristiania. Da hadde man i alle fall i prinsippet samme ur å forholde seg til- selv om man aldri så det. Telefontjenesten forbedret seg også mye på et par år, og spesielt fikk "Rigstelefondamerne" mye honnør! Som nevnt ble nyaktigheten fort mye bedre- og deltakerne lærte seg å holde tidene.

3) Sidevognsklassen kjørte i 1919 fra Tynset direkte over Kvikne/Ulsberg til Støren og fikk derved ca 5 mil kortere rute oppover til Trondheim enn soloklassen. Senere ble det samme rute for alle, men da skulle sidevognsklassen ha passasjer! 
4) Kartmaterialet og beskrivelsene fra de første løpene er ikke helt tydelige, men I 1919 gikk løypa så vidt vikan se av kart og løypebeskrivelser fra Kongsvinger vest for Glomma til Kirkenær. Senere løp kjørte antakelig øst for Glomma hele vegen. 
Fra Gjøvik kjørte man de første løpene over Fluberg til Brandbu, men det ser ut til at man etterhvert la ruta over Høikorset til Brandbu da Fluberg ikke lenger er nevnt. Derimot beskriver  man  løypen direkte fra Gjøvik til Augedalsbro som er ved Brandbu og den naturlige vegen er da over Høykorset. Dagens veg over Lygna eksisterte ikke dengang, mens dagens veg over Høykorset er nesten urørt siden 1919!
5) Prikkbelastningen 1919 var regulert slik at man fikk en prikk pr minutt man kom for sent - og to prikker for hvert minutt man kom for tidlig. Imidlertid var tidsberegningen såvidt grov - og medførte så mange prikker- at man fra 1920 fikk ett minutt pluss/minus som godkjent på hver side av idealtiden likevel uten prikkbelastning. Dette gjorde at mange etterhvert kørte "prikkfritt"- og resultatlisten ble ved likhet mellom deltakerne avgjort ved loddtrekning! Kan dette ha vært grunnen til at løpet etterhvert mistet interesse og ble avviklet allerede etter 5 år? 

6) Hastighetene den gang var basert på at man skulle holde et snitt på ikke over 33 km/t, og enkelte strekninger var farten begrenset til 15 og 24 km/t. Disse finner du i teksten- og forbered deg på å prøve 15,24 og 33 km/t over et par kilometer selv!  
7) Første ( og såvidt vi vet pr idag -eneste) kvinnelige deltaker deltok i 1921, men denne historien skal en av våre venner på Hokåsen få berette selv da han muligens er i fjern familie med henne- og faktisk også har hennes sykkel som hun brukte den gang. Vi røper kun at deltakeren (deltakerinden?) ble "bortført i bil" ved målgang pga mye virak og oppmerksomhet. 

8) En pussig historie er at Herman Røising fra Trondhjem under løpet i 1922 greide å kjøre feil vei ut fra Frogner Stadion og fikk seg en lang bytur i Kristiania før han kom på rett kurs igjen. Han var den eneste som ikke greide idealtiden til Kongsvinger. 

Som dere ser var 1919-løpet var litt forskjellig fra de senere som også fikk en mye bredere deltakelse. Vi liker pionerbragder og holder fast ved at det er "førstemann til polpunktet som gjelder". Vi velger derfor å kjøre mest mulig opp til slik de gjorde i 1919 - og derfor kaller vi det "Trondhjemsridtet 1919".